torsdag 29. september 2016

Update: barsel, ny blogg og lesing

Da er jeg endelig tilbake i bloggverden etter en liten barselstid. Min sønn, Matteo, er nå 2 måneder og jeg føler jeg endelig har litt tid til overs til å komme tilbake. Hvor mange innlegg det blir på denne bloggen kommer selvfølgelig ann på hvor mye tid jeg får til å lese! Derfor leser jeg nesten kun på ebok for tiden, siden da kan jeg lese fra mobile selv om jeg har han sovende i armene mine.



Men jeg ville også nevne at jeg har startet en ny blogg som ikke har noe med bøker å gjøre, men som handler om alt annet! Haha.
Jeg forsøker meg på en mer minimalistisk livsstil og tenkte å se om jeg kunne skrive litt om prosessen. Jeg skriver også den bloggen på engelsk, rett og slett for å trene på det. Jeg holder på å skrive en bok, som jeg skriver på engelsk, og håper at bloggen kan hjelpe meg å utvikle språket! 

Trykk her for å komme til den nye bloggen min!


mandag 26. september 2016

søndag 25. september 2016

Smakebit på søndag #70

En smakebit på søndag er noe jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Det du må gjøre er å slå opp i boken du leser akkurat nå og velge ut noen setninger du synes passer. Pass å at du ikke avslører for mye av handlingen. Legg igjen linken til blogginnlegget ditt på Mari sin hjemmeside, slik at det blir lettere å følge med på andre!





Melanie is a very special girl. Dr. Caldwell calls her "our little genius."

Every morning, Melanie waits in her cell to be collected for class. When they come for her, Sergeant Parks keeps his gun pointing at her while two of his people strap her into the wheelchair. She thinks they don't like her. She jokes that she won't bite, but they don't laugh.

Melanie loves school. She loves learning about spelling and sums and the world outside the classroom and the children's cells. She tells her favorite teacher all the things she'll do when she grows up. Melanie doesn't know why this makes Miss Justineau look sad.
/goodreads/


/Jeg leser boken som e-bok/

Smakebit fra kap. 2:


"She wonders why he did it, and she thinks maybe she knows the answer because when Sergant wiped his arm with spit and waved it under Kenny's nose, it was as though under the bitter chemical smell Sergant had a different smell altogether. And even though the smell was very faint where Melanie was, it made her head swim and her jaw muscles start to work by themselves."

- Håper alle har en fin søndag!
© My Secret BookNook 2012 | Blogger Template by Enny Law - Ngetik Dot Com - Nulis