Eksamen er like rundt hjørnet for meg, og jeg kjenner stresset! Så dette innlegget er for dere som er like stressa som meg og trenger litt inspirasjon.
- Lykke til med eksamen alle sammen!
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Ikke noe menneskelig er fremmed for meg, men den dressen vil jeg ikke ha på meg. Gudene må vite hva slags hodepynt det er snakk om. Og som ung skuespiller hadde jeg allerede prøvd dette med en regissør som viste seg å være et rasshøl. Og voldelig, dessuten.- Ha en fin søndag!
Jeg er skyldig.Haydir Temir er vår andre hovedperson. Han er lykkelig gift, elsker matematikk og er lærer i det. Haydir er en av mange som blir tvunget til obligatorisk tyrkisk militærtjeneste. Kurdere mot tyrkere. Haydir, som ikke har noe som helst imot kurdere, gjør noe han ikke har lov til som vil påvirke resten av hans liv.
Men ikke på den måten du tror.
Jeg burde tidligere ha kjent min plikt.
Enda høyere burde jeg ha kalt det onde ondt.
Jeg venter for lenge med min dom.
Men jeg advarte. Men ikke tydelig nok.
Og i dag vet jeg hva jeg var skyldig i./s.12/
«Jeg er en zebra,» sa plutselig Haydir Temir høyt og stirret på avhørslederen. «Hva behager?» Denne så forbauset på ham.Av de to hovedkarakterene var det Haydir som holdt min interesse. Med hans høye familieverdier og hva som er rett og galt i en verden med krig var den hans perspektiv som fikk meg til å lese videre i boken. Det var interessant å se hvordan forfatteren fikk Gudolv og Haydir sine liv var flettet sammen på en måte som var ubevisst for begge to.
«De sa at når De hørte hovslag, tenkte De hest og ikke sebra. Jeg er en sebra.» /s.251/
Gudolv Gudvolden frøs til. Det var noe kjent ved personen. Det gikk bare noen sekunder før han visste at han for ikke altfor lenge siden hadde snakket med denne mannen. Om Thomas Mann. På en fasjonabel resturant i Berlin.